Bååstede -tilbakeføring av samisk kulturarv

Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv

Se for deg at i 2020 sitter en ungdom på sitt lokale museum og ser på gamle pesker. Hun vil gjerne sy opp en som hun vet har vært brukt før. Til sin store overraskelse finner hun navnet på plassen der slekta kommer fra. Kanskje er det hennes forfaders pesk hun ser på?

På begynnelsen av 1900-tallet, et sted i Sápmi, får en fattig samefamilie besøk. En ukjent mann med fine klær stiger i land. Han har vært rundt i fjordene og samlet inn ting som han skal sende til hovedstaden. Nå spør han om de vil selge en pesk, for det har han fått bestilling på. Kona tviler, for mannens eneste pesk er bra å ha på vinteren. Men tilbudet er fristende, barna vokser fort, og pengene vil komme godt med. Mannen returnerer fornøyd til hovedstaden.

Prester, lærere og vitenskapsmenn samlet i flere hundre år inn samiske gjenstander. De ble ført til museer og slott i hovedstaden og Europa.

Noen år tidligere blir ei tromme funnet et annet sted i Sápmi. Samenes religion var forbudt og alle religiøse symboler ble konfiskert og brent. Om finneren måtte gi tromma fra seg, eller ville bli kvitt hedenskapen, vet vi ikke. Det vet vi vet er at den unnslapp brenning, og at den er én av få samiske trommer som eksisterer i dag.

I dag ligger begge gjenstandene i kjelleren på Norsk folkemuseum. Der ligger også omlag 4000 andre samiske gjenstander som kun et fåtall har adgang til. Nå vil samene og de samiske museene føre denne kulturarven tilbake til Sápmi. Samene selv kaller det ”Bååstede” – ”tilbake” på sørsamisk.

Samer og de samiske museene vil selv formidle sin egen historie og kulturarv, og gjøre den mer tilgjengelig. For det er et paradoks at man i dag må reise til hovedstaden for å se sin egen kulturarv. Nå gjenstår det bare å skaffe midler for å gjennomføre tilbakeføringen.