Bergrunnen langs Rallarvegen 1 av 3

Bergrunnen langs Rallarvegen


Bergrunnen langs Rallarvegen

Audio
Lytt til: Berggrunnen langs Rallarvegen

Les meir om den spennande bergrunnen langs Rallarvegen.

Berggrunnen langs Rallarvegen kan delast inn i tre: Grunnfjell, fyllitt, og skyvedekke.

I områda aust for Hallingskeid ligg dei som tre lag i ei kake. Rallarvegen går der nesten heile vegen på det undre laget som er ein grovkorna lys granitt («Finsegranitt») med store rektangulære krystallar av rosa feltspat saman med lysegrå kvarts, mørk glimmer (biotitt) og litt grøn epidot. Djupt nede i jorda størkna denne bergarten for om lag 1 milliard år sidan. Berget vart så gjennom nesten 500 millionar år tært ned til eit sletteland («peneplan») som så vart fløymd over av havet. Leire og kalk vart avsett på botnen før kontinenta på kvar side av det tidlege Atlanterhavet kolliderte for vel 400 millionar år sia og danna ei tidleg fjellkjede.

Nede i djupet vart lausrivne flak av gamalt grunnfjell (kanskje så mykje som 1,5 milliardar år gamalt) skuva opp frå vest: Leir- og kalksedimenta vart skvisa mellom grunnfjellsgranitten og den overskuva gneisen, og utsett for høg temperatur og trykk (metamorfose). Då vart sedimenta omforma til fyllitt som i dag utgjer det mellomste laget, eller «fyllet» i lagkaka. På Finse kan vi sjå fyllitten i Finsenutane i vest og nordvest. Rett under fyllitten ser vi ei hylle som er restar av det vel 500 millionar år gamle slettelandet. I det øvre laget (gneisen) gjorde trykket nede i djupet at minerala orienterte seg i mørke og lyse band til «bandgneis». Gneisen utgjer no det øvre laget av kaka. Frå Finse ser vi gneisen i dei bratte berghamrane innunder Jøkulen. Lenger aust utgjer berget i Hallingskarven den same overskuva gneisen.

Vest for Hallingskeid skrånar grensa mellom dei tre laga mot vest slik at Rallarvegen frå Grøndalstølen og heilt til Seltuft går gjennom fyllitt. Lenger vest (frå Seltuft til Berekvam i Flåmsdalen) ligg Rallarvegen heile tida i det øvre laget (i gneisen). Nedre del av Flåmsdalen har igjen fyllitt langs vegen.

Granitt er den beste bergarten å nytta i murar og bruer i motsetning til fyllitt som ikkje er brukande til slikt. Då ein bygde Bergensbana rundt 1900 hadde ein difor store steinbrot i granitten (i Tjuadalen). Der hogg rallaren ut steinblokker som vart køyrde på isen på Klevavatnet og nytta i den flotte Klevabrui tre km lenger vest.

Leirmineral og kalk i fyllitten er i motsetning til kvarts og feltspat i granitten sers næringsrik. På fyllitt finn vi difor ein rik flora medan det er meir karrig på granitten. Om gneisen har mørke mineral veks plantane betre der enn på granitt.
 

Forfatter
Inge Aarseth
Institusjon
Rallarvegen
Publisert
03/07/2012
Lisens
Opphavsrett

Relaterte artikler

Anbefal en artikkel fra Wikipedia eller en annen godkjent kilde

Automatisk genererte artikler fra Wikipedia

Rallarvegen

Rallarvegen eller Rallarveien kan henvise til:

Rallarvegen (Bergensbanen)

Rallarvegen er navnet på anleggsveien som ble anlagt omkring forrige århundreskifte i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Veien er 80km lang, og går fra Haugastøl over Finse til Myrdal, og videre bratt gjennom 21 hårnålssvinger langs Flåmsbanen ned til Flåm ved Sognefjorden, den siste delen som kommunal vei (Kv1409 i Aurland). Det er også en vei fra Voss til Upsete på vestsiden at Gravhalstunnelen.

Geologi

Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring. Begrepet geologi stammer fra de greske ordene geo som betyr jord og logi som betyr lære. Læren har utviklet seg gjennom interesse for å utforske jordens oppbygning. Spesielt har planters forhistorie blitt viet stor oppmerksomhet, men også de økonomisk interessene for metaller, kull og olje. Geologi er en del av av geovitenskapen, og vitenskapelig geologi oppsto først ved overgangen til 1800-tallet. Det sentrale i geologien er studiet av hvordan jordens indre krefter (jordskjelv, vulkanisme) bygger jordskorpen opp, og hvordan jordens ytre krefter (flom, erosjon) bryter jordskorpen ned.[1]

Månens geologi

Månens geologi (noen ganger betegnet som selenologi, som generelt bruker om månevitenskap) er ulik fra jordens. Månen er nesten helt uten atmosfære og vannforekomster, noe som eliminerer påvirkning fra, og erosjon, på grunn av vær. Månen har heller ingen form for platetektonikk, har lavere tyngdekraft, og avkjøles hurtigere enn jorden på grunn av størrelsen. Måneoverflatens komplekse geomorfologi er dannet ved en kombinasjon av prosesser, hvor de viktigste er nedslag, som har dannet nedslagskratere, og vulkansk ativitet. Månen er et differensiert legeme, som er oppdelt i skorpe, kappe og kjerne.

Plattform (geologi)

En plattform er i geologien en underjordisk del av et kraton, i motsetning til den overflatiske (synlige) delen av kratonet som kalles et grunnfjellsskjold. Plattformen ligger under overflaten og er dekket med yngre sedimenter eller skyvedekker. Plattformer har ofte blitt dannet ved at kratonet har tiltet litt eller blitt delvis oversvømmet på grunn av havnivåstigning, og sedimentære lag har blitt avsatt på den del av kratonet som har ligget under vann.

Alt innhold fra Wikipedia er lisensiert under en Creative Commons 3.0 lisens