• Photo: Kjell Ivar Brynsrud (Opphavsrett)

Barnearbeid eller historen bak en kyststi

Oppvekst på en gård ved kysten betød også plikter som posthenting for flere gårder. Det førte til at en original del av kyststien ble gjenfunnet.

Moren min var født i 1914 og vokste opp i Smedvika ved Ormerfjorden i Porsgrunn. 7 år gammel mistet hun moren sin. Moren hadde fått tuberkulose og døde fra 4 små jenter på 3-9 år.
Morfars familie tok seg av dem og mamma fikk sin oppvekst og ungdomstid hos snille tante Marie på Bjønnes, ytterst i fjorden. Der var det dyrehold og vanlig gårdsbruk.

Plikter og lek.
Å være barn på gård i den tiden, var en kombinasjon av arbeidsplikter og skolegang, men også litt tid til lek og moro. Hun synes hun hadde hatt en fin oppvekst, da hun 89 år gammel fortalte om sitt liv. Men plikten å hente post kunne hun godt ha vært foruten.

Seks gårder.
De 6 bebodde brukene på Bjønnes hadde adresse til Sandøya på andre sida av Ormerfjorden. To ganger i uka hadde de litt større barna jobben med å ro over fjorden for å hente posten.Gårdene ordnet seg slik at henteplikten gikk på om-gang. Dermed var det mammas jobb som største barnet på Bjønnesgården å ro over hver sjette uke.

11-12 år gamle maktet barna å ro prammen som lå fortøyd i lune Kjelkevika, like overfor posthuset på andre sida.Om det var stille i Kjelkevika sto ofte sydvesten på ute i fjorden, da var det ikke alltid lett å holde retningen.

Mer enn en gang ble små barnenever slitt til blods når vinden blåste den tunge robåten ut av kurs, likevel, det gikk heldigvis alltid bra til slutt å komme i land etter turen.

Ombringelse på land
På land skulle den som hentet også bringe posten fram til den enkelte gård. Dermed ble det å følge den etter mange år oppgåtte sti langs kysten fra Kjelkevika til Krøsstangen, Sildevika, Lajordet, Løkka og hjem til Bjønnes.
75 år senere arbeidet jeg med planene om kyststi langs fjordene i Porsgrunn. Alt var klart og mamma som i en alder av 89 år fortsatt kunne bli med ut på kortere turer, ble med ut der vi trodde hennes barndoms stier lå.
 

Vi fant stien

-Stien gikk da ikke her, den går der borte, pekte hun, lett irritert, inn i tette skogkrattet. Sannelig der fant vi sporene, og dagens moderne påfunn med Kystled og sti kom inn i de gode, historiske folder.
 

Share to