• Photo: P B (Opphavsrett)
  • Photo: PB (Opphavsrett)

Ballongfarasteinen

Plutselig så brødrene Strand den dagen i 1870 at det kom to menn fra Lifjell som snakket et ukjent språk og hadde merkelige klær på seg.

Paris, november 1870.

Napoleon 3. hadde nettopp tapt krigen og Frankrike var i ferd med å bli igjen en republikk. Både Tyskland og Italia ble hver for seg og samtidig endelig forente land.

Det var beleiring i Paris. De prøvde å sende ballonger med viktige meldinger over fienden, men uten å bli skutt ned.

En ballong klarte å unngå fienden, men vinden tok ballongen med to ombord. Noe dramatisk var i ferd med å skje.

Etter noen dager kom de ned nesten til havs og kastet sekker med brev til en fiskebåt nær Mandal.

De måtte komme opp igjen for å ikke krasje. Etter noen timer klarte de å feste ankeren til et tre.

De klarte å hoppe ned i snøen som var minst 1m dypt. Etterhvert blåste vinden rester av ballongen vekk til Krødsherad.

De møtte noen fra en gård som viste dem gjestfrihet, men det var umulig å snakke med dem. Etter noen dager fikk de komme ned til Seljord. De møtte heldigvis en ingeniør som kunne fransk. De var altså ikke utenomjordiske vesener med merkelige klær!

De reiste som helter til Drammen der de reiste videre til Oslo.

Meldingene kom derimot altfor sent.

Stedet de landet på Lifjell fikk etterhvert dagens navn: Ballongfarasteinen.

1 comment

  • Kommentarer til gassballongen Ville d Orleans er overfladisk og inneholder grove feil. Bakgrunnen var den tysk-franske krigen. Prøysserne hadde beleiret Paris. I Loiredalen lå krigsminister Gambetta klar med en stor hær. Han ventet på beskjed fra den franske presidenten i Paris, general Trochu, om dato for at felles angrep på den tyske beleiringsstyrken. I november steg en gassballong opp fra Paris med to personer. Den ene hadde oppdraget med å levere depesjen til Gambetta. Ballongen ble etter hvert tatt av en storm, aeronatene klarte å kaste seg ut på Lifjell, mens ballongen (som ikke var skadde, men nå slunken) drog videre og landet ved Noresund. Ellers er fortellingen grei nok, med unntak av at det ikke gikk noen jernbane fra Drammen til Oslo i 1870.
    Jeg henviser til dokumentarromanen Bjaaland og Guldbrandsen (Aschehoug ) som blant annet inneholder en utførlig kildehenvisning. De kildene som Digitalt Museum referer til er svært unøyaktige på en rekke kritiske områder.

    Med hilsen

    Torstein Bjaaland.

Share to