Arne Jørgensen - Bodøs kunstneriske altmuligmann

Arne Jørgensen var en ekte Bodø-gutt. Han var født i 1906 og oppvokst i Sandgata, midt i byen. Hans onkel var den noe mer kjente kunstneren Alexander Jørgensen, elev av Christian Krogh og venn av Harriet Backer.

Ifølge datteren Eva Jørgensen, var Alexander en stor inspirasjonskilde for sin unge nevø. Jørgensen tilbrakte mange timer i atelieret med sin onkel, der de malte sammen. Inspirasjonen fra sin onkel kan man se i bildene til Jørgensen. Det ble poengtert i en avisartikkel i Nordlandsposten i 1937, om bildende kunst i Bodø:
- Som onkelen hadde Arne Jørgensen en utpreget fin koloristisk sans. Han er nærmest naturalistisk uten dog å behandle sine motiver med slavisk nøyaktighet. Han lar fantasien få lov til å gjøre sig gjeldende og eksperimenterer stadig med nye farvevirkninger og tekniske ting.

Hans kunstneriske liv skilte seg på et vesentlig punkt fra sin onkels. Mens Alexander gikk i lære hos en av Norges mest anerkjente kunstnere, fikk aldri Arne noen utdannelse innen faget. Harde økonomiske tider satte en stopper for mange talentfulle maleres drøm om en kunstnerkarriere. Få hadde økonomiske ressurser til å skaffe seg en skikkelig utdannelse.

Arne Jørgensen ble aldri kunstmaler på heltid, men valgte i stedet en karriere der han kunne kombinere kunst og inntektsbringende arbeid. Han startet et dekorasjonsbyrå, og fikk mange oppdrag. Bl.a. var han den eneste som lagde faner nord for Trondheim. 

Se flere faneutkast oppe til høyre

Som dekorasjons- og reklamemaler gjorde han seg bemerket. Hans arbeider i tilknytning til bl.a. en varemesse i Tromsø og Bodøutstillingen i vennskapsbyen Svendborg, vakte oppsikt. Han var en kunstnerisk altmuligmann og dekorerte alt fra kirker til husvegger og Harmonimusikkens stortromme.

I naturen var Jørgensen i sitt rette element. Han var en ivrig fjellvandrer og tok alltid med seg malersakene på tur. Gjennom sin kunst skildret han det vakre nordnorske landskapet. De gode landskapsmotivene fant han i Bodødistriktet, fra Beiarn, Sørfold og Gildeskål. Også i Lofoten, som så mange andre kunstnere, fikk han flere av sine yndlingsmotiver fra.

Jørgensen var en aktiv person i Bodøs kunstmiljø. Han var med på å starte Bodø Kunstforening i 1946, der han ble en av de bærende kreftene. Han var jurymedlem i mange år og bidrog også selv til Nord-norsk kunstutstilling, populært kalt Nord-Norsken.

Hans atelier ble et av byens viktigste samlingssteder for kunstnermiljøet i byen. Her møttes både kunstnere fra distriktet og mer langveisfarende. Det ble utvekslet kunstneriske erfaringer, og fortalt mange gode historier. Jørgensen var kjent som en god entertainer, og historieforteller. Han elsket en god spøk, og sto for mange morsomme ”sprell” i sine yngre dager.
 



Bare 64 år ble Arne Jørgensen rammet av hjerneblødning. Det førte til at det ble slutt på hans malergjerning og kontakten med kunstnermiljøet ble mindre. Det ble et stort savn for maleren. En stund før han døde skal han ha uttalt: ”Det fører ingen sti til et tre som ikke bærer frukter”
Da han døde i 1979 var hans kunst anerkjent i Bodø, men ikke så mye utenfor distriktet. Dermed delte han skjebne med mange andre kunstnere som forsvinner i historien. Det er imidlertid liten tvil om at Arne Jørgensen var en kunstner det var stilt store forventninger til, noe som kommer tydelig frem i avisartikkelen i Nordlandsposten fra 1937:
- Med hans utvilsomme begavelse og lykkelige innstilling at både ånd og hånd får følge ad i harmonisk utvikling, kunde man ha lov til at vente sig noget ut over det almindelige.

Arkiv i Nordland mottok høsten 2008 en avlevering av arkivmateriale etter Arne Jørgensen (1906-1979), fra hans datter Eva Jørgensen. Arkivet inneholder korrespondanse (1942-75), foto, reklameutkast, avisutklipp og faneutkast

Vet du om noen faner laget av Arne Jørgensen er vi veldig interessert. Ta kontakt med arkiv.i.nordland@nfk.no

Tekst: Ketil Jensen

Share to