I 1924 ble Bygningsarbeidernes forening i Larvik etablert. Vi kan lese i foreningens møteprotokoll at Malerforeningen og Snekkerforeningen slo seg sammen til en ny felles forening. En viktig sak for nye foreninger var å skaffe seg en fane, og i Larvik benyttet bygningsarbeiderne seg av en av forløpernes faner. Vi ser tydelig at foreningens navn er skrevet over et tidligere navn. Slik gjenbruk er ikke uvanlig.
Faner til kamp, fest og begravelse
Arbeiderfanene har en lang og ærerik historie. Helt siden de første arbeiderforeningene ble etablert rundt 1850 har fanene vært viktige for arbeiderbevegelsen. Fanene har vært foreningenes og partilagenes synlige samlingsmerke og har bidratt til å styrke følelsen av tilhørighet og identitet. Fanene ble brukt i alle anledninger der medlemmene var samlet, både i kampsammenheng og til fest. Den kunne også brukes i begravelser, da gjerne med svart sørgeslør. Den største merkedagen var selvsagt 1. mai, arbeidernes internasjonale dag.
Betydelige ressurser
Fanen til Bygningsarbeidernes forening Larvik er laget av silke og er rikt dekorert. Motivet er malt direkte på fanen. Foreningene la ofte betydelige ressurser i en fin fane. De er ofte i silke, og profesjonelle malere har stått for dekoren. Begge sidene av fanene er som regel benyttet. På bygningsarbeidernes fane er baksiden prydet med slagordet: ”Grundarbeidet maa solid være, vort samfund det skal bære.”
Den røde fargen
Den røde fargen og det røde flagget er viktige elementer i arbeiderbevegelsen, og arbeiderfanene er derfor ofte røde. Dersom bunnfargen ikke er rød, kommer rødfargen ofte til uttrykk gjennom symboler, slik som den røde fakkelen, den røde rosa og den røde soloppgangen. Fanen til bygningsarbeiderne har blå forside med rød kappe, og rød bakside.
Symboler og symbolverdi
Fanen skulle signalisere hvem som eide fanen og hva foreningen stod for. Dette ble gjort gjennom tekst, symboler og bilder. På fanen fra Larvik kommer fagtilknytningen til uttrykk gjennom bildet av bygningsarbeiderne i arbeid. Fanen er også forsynt med typiske symboler for arbeiderbevegelsen: Den oppadstigende sola symboliserer opplysning og den nye tid som kommer når sosialismen har seiret.
En kulturskatt
Arbeiderfanene utgjør en kulturskatt av de sjeldne. De er kulturminner over arbeiderbevegelsens kamp for likeverd og rettferdighet i samfunnet. Faner er fortsatt viktig innslag i 1. mai feiringen, selv om de eldste fanene ikke lenger er i bruk. De er for det meste sikret i kulturarvinstitusjoner sammen med arkivmaterialet etter arbeiderbevegelsen. I Vestfold oppbevarer Kompetansesenter for museum og arkiv både fanene og arkivmaterialet etter arbeiderbevegelsen i fylket.
Om forfatteren:
Ingrid Nøstberg er historiker og arbeider som arkivar ved Kompetansesenter for museum og arkiv, Vestfold.