Ambjørndalen

”I mellem Svartdal og Hjartdals Hovedsogn er der en trang Slugt af henved en halv Miils Lengde. Vil man ret føle sig klemt af Fjelde og faa en Forestilling om hvor naturlig Phantasierne opstaa om Bergryser, Tusser og Trolde, saa stige man ned i Arnbjørndalen...”.

Slik opnar presten og folkeminnesamlaren Magnus Brostrup Landstad (1802-1880) si forteljing av segna om Dale-Ambjørn, dalekongen som skal ha hatt tilhald her langt attende i tid.  

Landstad skildrar på levande vis korleis han dei fyrste åra han ferdast der, engsta seg og piska på hesten sin for å koma fortast mogleg gjennom. Seinare skulle han få varmare kjensler for den ville og frodige dalen;

Sagen var, jeg blev først seent istand til at forstaa Fjeldnaturen, og blande Følelser med den den. Jeg havde før spottet en gammel Jomfru, som engang erklærede for mig at naar hun kunde vælge sig et Sted at bo riktig efter sit Hjerte, saa skulde det blive i Arnbjønndalen; men nu forstod jeg henne og angrede min Spot”.

Dale-Ambjørn var i fylgje segna ein krigersk type, ”bister i HUG” og med mange liv på samvitet. Folk heldt seg på avstand, og etterkvart kom han også i klammeri med dei mange sønene sine. Men han hadde ei dotter som han sette særs høgt. Til henne rudde han garden Guthus, og til henne fortalte han kvar ho kunne finne skatten hans etter han var død. Da ho ikkje ville dele dette med brørne sine, tok dei livet av henne. Enno i dag snakkar folk om kvar skatten kan ligge, og slik lever segna.

Dale-Ambjørn er som mange andre segnomsuste småkongar ikkje verifisert eller tidfesta, men ei kjerne av sanning kan det no vera. Om det var ein dalekonge i området, ville Ambjørndalen vera ein naturleg stad å slå seg ned. Her var det rikeleg med ressursar etter den tids landbruk og levemåtar. Almetrea var ein særs viktig ressurs med tanke på både vinterfôr til dyra og borkemjøl til baking, og nettopp innover Ambjørndalen er det flust med alm.

Terrenget gav også god kontroll med innreisande, noko telebøndene drog nytte av ved det store Bondeopprøret i 1540. På folkemunne går det mange historiar om Ambjørndalen, og nokre av desse kan du lese ved å gå Ambjørndalsstigen, ei 6 km lang rundløype med start i Togrenda (kart). Minnesmerket for Bondeopprøret står ved Hjartal kyrkje. Der finn du også historia om Bondeopprøret.


Ynskjer du eit føredrag eller ei omvising med utgangspunkt i dette eller andre emne i den digitale kulturlandskapsruta, kan du kontakte Kulturlandskapssenteret i Telemark. Kontaktinformasjon finn du på heimesida, www.kulturlandskapssenteret.no. Den digitale kulturlandskapsruta er støtta av Hjartdal kommune.

Hjartdal 30.04.2015, Ingvill Marit Buen Garnås, Kulturlandskapssenteret i Telemark.

Share to