Svaneparet på Leiknes

Jeg hadde lest at bergkunst var noe annet enn helleristinger. At bergkunsten omstendelig var slipt inn i berget. Jeg visste også at denne typen bergkunst var spesiell, at den fantes i en tidsavgrenset periode og i de er funnet langs hele Nordlandskysten.  Jeg tenkte på det mens jeg fulgte den godt merkede stien opp mot svaneparet jeg visste jeg ville møte.

Bergkunsten på Leiknes er tidfestet til å være slipt inn for ca 9000 siden. Siden da har landet hevet seg, og vi må forestille oss at det vi ser lå i flomålet den gangen. Bergene var blankskurte. Det var stille å gå oppover. Utsikten var upåklagelig og solen varmet.

Det var da vi traff på svaneparet. Og da ble vi stille. Store, vakre, og så elegante. Minst i naturlig størrelse. De overlappet hverandre, svaneparet. Jeg var bergtatt. De var så vakre.

Den tynne hvite streken som viste hvordan kunstnerne møysommelig hadde slipt inn risset. Kunstnere måtte de være, for fuglene var utsøkt gjengitt. Det måtte ha tatt tid, og bydd på en uendelighet av tålmodighet å slipe figurene inn i det harde berget.

Jeg falt helt i staver, og så med ett for meg en bosetting fra eldre steinalder. En bosetting ved Tysfjorden. Dette ville være det første som møtte tilreisende. Hva var det veidefolket som holdt til her for så lenge siden prøvde å fortelle andre ved å velge svaneparet som symbol?

Hva slags samfunn prøvde de å formidle kunnskap om?

Jeg tenkte på hva jeg vet om svaner; De er monogame og har gjerne samme partnere hele livet. De beskytter ungene sine. De er vakre og store. De er stolte. Var det noen av disse verdiene veidefolket prøvde å formidle i et billedspråk?

Det de ville formidle var i alle fall et viktig budskap som det var brukt tid på å slipe inn i stein.  Var det samholdet og stoltheten, det fredelige samarbeidet mellom to likeverdige partnere? Var det et signal om at her var det sterke familiebånd?

Var det et signal om at her var det et godt jaktområde? Var dette kanskje en samlingsplass for flere grupper som møttes til felles veiding?

Vi kan bare spekulere, tenke og undre oss over det utrolig vakre svanene som er slipt inn, og kan gi oss mulighet til å oppleve en fordums tid.

Bergkunsten var oppdaget for 100 år siden. Guttorm Gjessing, arkeologen som beskrev dem i 1932 må ha frydet seg over funnet. Kanskje like mye som jeg gjør det i dag.

Takk til Museum-Nord for god tilrettelegging på Leiknes,-

til Lars- Børge Hansen Myklevold for faglige diskusjoner og til Anne-Rita Nygård for en herlig dag!

 

Share to