Smørbukk- en eventyrlig karamell

Den tykke lille gutten var knappest i min bevissthet da jeg som barn gikk ned Skolebakken for å omsette kobberslantene mine til deilig karamell som smeltet i munnen. Jeg visste at Tonning, på butikken- han med de snilleste øynene i verden, hadde en blå eske med glass i lokket, med disse vidunderlige herlighetene. Om vi nå skulle ha karameller for slantene, åpnet han lokket og den herlige duften av smør og sukker steg opp fra boksen. Det var nettopp som et eventyr.

Tidene forandrer seg, men gode ting består gjerne i kraft av opparbeidet tradisjon. Smørbukk for eksempel, er fremdeles like god som den gang den ble lansert i 1935, forteller Nidar som er produsent av karamellen.  

På sett og vis kom karamellen Smørbukk til Norge allerede i 1928. Dette året besøkte Alf Bergene en godterimesse i Tyskland. Messen var full av søtt godteri og deilige sjokolader, men det var en helt spesiell fløtekaramell som fanget Alfs interesse og gane. Han bestemte seg raskt for å få fatt i oppskriften. Vel hjemme i Norge ga han karamellen navnet Smørbukk - etter det kjente og kjære folkeeventyret. Vi  kan godt forestille oss av Alf Bergene tenkte at Smørbukk nesten var som gull, for hvert år selges 100 millioner karameller.

Den blå boksen til å oppbevare karameller i, var et av salgsfremstøt, for å få butikkene til å ta inn et større kvantum. Det var karameller i boksen, og den kostet 18 kroner i innkjøp. Jeg hadde glemt hele boksen til jeg besøkte Nidars museum i Trondheim. Da kom minnene strømmende.

I min barndom fikk jeg karamellene i et hvitt kremmerhus. De holdt jeg ofte så hardt i hånden at de ble både klisne og klemt. Det gjorde aldeles ikke noe for smaken, den var upåklagelig.

Selv om karameller i dag er regnet som de mer usunne godteriene, så hender det at jeg kjøper med meg en pose Smørbukk for å gjenoppleve den deilige duften fra den blå boksen i Tonning sin butikk på  9482 Haugnes.