• Photo: G. Lund - Domkirkeoddens fotoarkiv. (Opphavsrett)

Griskokktrøsta

I sangen Griskokktrøsta synger Alf Prøysen om de som sto lavest i kurs i samfunnet på bygda, nemlig griskokken.

Teksten Alf Prøysen. Melodi Trad.

Ja, dette er ei vise til trøst for en og hver,

som fekk en jobb i livet der det inga framtid er.

Og slit du vondt som griskokk og nesten synk i kne,

så er det slettes ingen som ser ned på deg for det.

for arbe' skjemmer ingen,

gå trøstig inn i bingen

og slå ti mat åt grisom og gå ut att og le.

 

Det er di eiga dumhet som gjør at du kæin tru,

at ingen har så simpel en arbe'splass som du.

Nei, æillslags ærlig arbe' er like fint og bra,

så offer skal du slutte med griskokkjobben da?

Og arb' skjemmer ingen,

gå trøstig inn i bingen,

og trill tel rette båra og stell deg tel å spa.

 

Ja, arbe' ditt det trengs det, det kan du lite på,

for sjølve mæinn på gar'n, han som er så høgt på strå,

er mindre uunnværlig en fjorten da'ers tid,

enn du når du ska be om å få eftasøkta fri.

Og det er store tingen,

gå trøstig inn i bingen

og slå i mat åt grisom og sving med bytta di.

 

Og berre tenkj på synda'n, det er himmelspott og spe,

om garden itte kviler og arbe' legges ned.

Men du kæin trøstig knoge, for i det høge blå

der har du egen konto der slikt blir trekt ifrå.

Og det er store tingen,

og bøy deg over bingen

og finn den breie ryggen og stell deg tel å klå.

 

Og så skal visa slutte og æilt er væl og bra,

og æille folk er like og griskokken er gla,

for vi skal villig glømme du er en grishusknøl

men det på en betingels': Du ska kåmmå hau det sjøl!

Så kæin du lære visa

og synge den for grisa

og spør dom kæin du svara: «Je fæinn a på ei fjøl!»

Share to