Dufsesko er for spesielt interessera. Nokre få er heldige å eige et par eller to. Nokre få gøymer seg i magasina på musea og nokre få blir bruka på dansegulvet eller til staselege anledningar saman med folkedraktene frå Telemark. Ingrid Adelssøn Dillekås var kanskje den siste skomakaren som beherska dette spesielle håndverket. Ho tok opp tradisjonen med å tilvirke dette fottøyet som var i bruk i området hovedsakleg på 17- og 1800 tallet sammen med raudtrøyedrakta og beltestakken. Dette var et føttøy som blei bruka til fint, hverdagssko var helst av tre eller skinn.
Her er et avsnitt i «Hitterdalsboken» fra 1927 av O. H. Holta:
«Til de smukke dragter hørte også ved festlige anledninger en flerhed av prydelser i sølv. Saaledes hadde kvindene sølvspenner på skoene (....) Strømper og sko var også mer eller mindre utsyet. Under utskaarne deler i skoens overlær eller i pløsen lagdes rød klede eller hvitt skinn som fremhevet utskjæringen.»