• Photo: (Opphavsrett)
  • Photo: Forsvarsmuseet (Opphavsrett)
  • Photo: Widerøe (Opphavsrett)
  • Photo: Eide. (Opphavsrett)
  • Photo: (Opphavsrett)

Veslegut

Mellom Svalbard og Deception Island. Historien om et skip, en dame med navn Veslegut, fra Sandefjord i 1912.

I januar 1912 var hun ferdig ved Framnæs Mekaniske Verksted i Sandefjord. Så raskt som mulig ble hun gjort klar til å seile sørover. Hun skulle til rederiets hjemmehavn i Chile.

Hun var i 1912 egentlig en admiral. Hun het ved overleveringen "Almirante Goni". Rederiet var "Sociedad Ballenera de Maggalanes " etablert i Punta Arenas av chilenske finansfolk og den norske kval- og polarpioneren Adolf Amandus Andresen fra Sandar i Vestfold.

Andresen var sjømann som på sin seilas rundt om i verden havnet i Chile hvor han seilte langs kysten. Der så han det det store antallet kval og muligheten for fangst. Han reiste hjem til Norge og Finnmark hvor han lærte moderne kvalfangst av Sven Foyn. Han gikk til innkjøp av en norsk kvalkanon og returnerte til Chile.

I Chile ble kvalkanonen montert på en taubåt, og i jula 1903 ble Andresen den første som fanget kval i sydhavene med moderne fangstmetoder.  "Sociedad Ballenera de Maggalanes" ble etablert og kvalstasjon ble bygget i Bahia Aguilas utenfor Punta Arenas. Nye skip og utstyr ble bestilt fra Norge. Selskapet etablerte også fangst ved Deception Island i Antarktis.

Det var her Veslegut etterhvert skulle havne i fangst, for det var det hun var, kvalfanger. Men ved ankomst Punta Arenas tidlig i 1912, ble det første oppdraget noe helt annet og med en tragisk utgang.

Rederiet hadde en fullrigger ved navn Wilhelmine som fraktet kull. Hun skulle gjennom Magellanstredet og trengte slep. Slepet kom nesten gjennom da det brøt ut en forferdelig storm. Slepet ble for tungt for Veslegut og Wilhelmine forliste. Dette var en av de verste ulykkene i kvalfangsten i sydhavene. Over 20 sjøfolk fra Norge omkom.

 Veslegut ble så satt i kvalfangst og fangstet vekselvis ved kysten av Chile og ved Deception Island i Antarktis. Men i perioden 1914-16 var hun stasjonert i Punta Arenas hvor hun var passasjer- og godsskip.

I 1916 ble hun solgt til det norske rederiet AS Hektor som hadde landsstasjon på Deception Island, og her ble hun igjen satt i kvalfangst. I noen perioder var hun utleid til andre rederier. I 1921 leverte hun kval til fabrikkskipet Pythia. I 1924 var tiden i Antarktis over. Veslegut ble solgt til "Compania Ballenero Espanola", et norsk selskap som fangstet i Gibraltarstredet fra kysten av Spania.

Om Veslegut fikk tid til noen fangst i Spania, var det i så fall ikke lenge. Hun ble solgt videre til Norge og selskapet "Winge og Co" og satt i fangst ved Blomvåg kvalstasjon på Vestlandet i Norge.

Her fikk hun sitt "hovednavn" Veslegut, og hun ble værende lenge i Blomvåg selv om eierne skiftet. Hun var også 17. maibåt. Hver nasjonaldag ble hun pyntet opp og gikk til Bergen med folk fra Blomvåg.

I 1939 ble det et avbrekk i Blomvågtida da hun ble leid ut til den norske marinen som vaktskip og fikk montert en annen kanon i baugen. Ved krigsutbruddet ble Veslegutt tatt av den tyske marinen som satte henne i samme tjeneste, men nå med det ufortjente navnet "Ratte".

Etter krigen ble Veslegut hentet hjem til Blomvåg og satt i kvalfangst igjen. Men denne farten var snart over for Veslegut. Hun ble solgt til Oskar Frøyland i Bergen og fikk ei total ombygging til frakteskip. Den gamle dampmaskinen fra Akers Mek. ble også erstattet med en Alpha Dieselmotor.

Tida hos Frøyland ble kortvarig. Hun ble kjøpt av  Ole Oterlei ved Kristiansund som etter kort tid fikk henne bygget om til fiskefartøy og slik begynte Veslegut en lang periode som en av de bedre snurpenotbåtene i Norge. Hun fangstet langs hele kysten, ved Island og ute i Nordsjøen og der en kunne finne sild. Hun fikk også "Sølvsilda" en sesong.

Veslegut var en stor snurper da hun begynte i denne fangsten. Et av de beste og mest dramatiske bildene fra sildefiskeriet er et flyfoto av Veslegut med hjelpere ved Griptaren hvor nota har revnet og silda strømmer ut.

I 1968 er Veslegut ikke av de største snurperne etter 20 år. Til tross for dette fikk hun ny motor året før, en Caterpillar. Denne sommeren ligger hun i Nordsjøen sammen med andre snurpere da hun begynner å brenne. Hun blir etter hvert slept inn til Egersund og kondemnert.

Men det var ikke over for Veslegut. Jon Anton Swensen fra Bolga i Meløy kjøper vraket og får henne bygd opp som fraktefartøy. Veslegut får også nytt navn: "Bolgagutt". Hun frakter alt mulig fra grus til kjølevarer. Rommet ble isolert pga av dette.

Fartsområdet er stort og strekker seg fra Svalbard og Kirkenes til havner rundt hele Nordsjøen. I ett år er hun også med i starten av oljeindustrien. Hun blir leid inn som "stand-byfartøy" ved oljerigger i Nordsjøen. Det gamle kvalfangerskroget har ingen problemer med å stampe i Nordsjøen.

Hun blir solgt videre og får navnet "Ulla-Brith", som er navnet til en av rederens døtre, men farten er den samme med frakt over alt.

I 1974 har Steinar Eide fra Kvæfjord fått kontrakt på sandføring til bygging av det nye sykehuset i Harstad. Og ingen andre enn Veslegut er kjøpt inn til denne frakten. Hun blir igjen ombygd, men nå til sandbåt.

Det nye navnet blir "Eide junior", og hun går uttalige ganger mellom Harstad og Godfjorden i Kvæfjord hvor de hentet sanda. Etter dette frakter hun sand til flere andre store byggeprosjekt på 1970-tallet, blant annet flere av de store bruene i Vesterålen.

I 1979 bestemmer Steinar Eide at Veslegut skal seile i enda en ny fart. Hun blir ombygd til brønnbåt. En av de første i sammenheng med oppbygginga av oppdrettsnæringa. I den første tida er det mye frakt av sei fra seinøter, men også ørret og laks etter hvert.

Brønnbåtene utvikler seg raskt og allerede i 1981 blir Veslegut solgt videre. Hun havner i Finnmark: Havøysund og Hemmerfest, og får navnet "Frode Junior". I 1998 får hun en total overhaling.

I 2000 havner hun i Tromsø og får endelig igjen hovednavnet sitt: "Veslegut". Etter Tromsø går ferden til Bodø hvor hun blir lagt ut for salg. Det er mye jern og stål i henne, og opphuggeriene er interessert, men igjen er det Jon Anton Swensen fra Bolga som redder henne.

Nå ligger Veslegut i opplag ved Bolga. Hun representerer snart 100 år av Norges maritime kulturhistorie. Hun har vært en pioner i kvalfangst, sildefisket, oljeindustrien og fiskeføring samt vært innom annen tradisjonell fart.

 En båt som har seilt i snart 100 år har selvfølgelig utallige historier å fortelle, hvis vi samler dem. Hun har seilt mellom Svalbard og Antarktis. Hun har seilt på grunn og alltid kommet seg av. Hun har sett en av de verste ulykkene i kvalfangsten i sydhavet. Hun har vært overgitt og forlatt av mannskapet, men da stormen stilnet var hun enda der.

Skipet:
Bygd 1912 av Framnæs Mek. Verksted, Sandefjord.
Bygd i jern/stål. Klinket skrog.
Dødvekt: 224 tonn. Brutto: 167 tonn. Net: 57 tonn
Lengde:36,05 m. Bredde: 6,12 m. Dybde 3,59 m.  Kallesignaler: WLHK LFTG LHNA
Motorer:
1912 Dampmaskin: Akers Mek: T 3 cyl. NHK 84 IHK 400
1948 Dieselmotor Alpha BHK 265
1967 Dieselmotor Caterpillar BHK 

 

 

1 comment

  • Fiske med snurpenot

Share to