Andøyas største grunneier: Molter har vært en ren gullgruve for oss

Norveig overtok eiendommen i 1942 av sine foreldre Halfrid og Idin bakken. –Jeg har bodd i Buksnesfjorden hele mitt liv, med unntak av når jeg har vært borte og gått på skole. Selv da var jeg medregnet i moltesesongen hjemme, forteller Norveig mens hun lar blikket vandre over de vel 4000 målene som eiendommen består av. – Far min så at det vaks flere og større molter i utkantene av jordene der han hadde gjødslet til for. Således begynte vi å kjøre gjødsel ut også på moltemyrene. Nå er naturgjødsla erstattet av Fullgjødsel. År og annet må vi gjødsle over. I tillegg til overflategjødsling har vi prøvd å grave kanaler i myra. Der var vi ikke like heldig. Den tiden vi ordnet dette visste man for lite om grøfting slik at grøftene er for nær hverandre og at de går i feil retning. Flere av myrene ble for tørr. Når vi gjødslet, rant næringa ut av det området vi ønsket, sier hun entusiastisk.

Innhøsting

Norveig er oppvokst med molteplukking. – Foreldrene mine var gode læremestrer. Jeg lærte tidlig å se etter hvor bærene var modne, og så plukke systematisk gjennom et felt. Kart og umoden bær lot vi stå. Et par dager etter plukket vi igjen gjennom feltet. Slik holdt vi på til vi hadde fått plukket reint. Mamma, pappa og jeg pleide å ligge på 700 kilo bær som vi solgte på gode sesonger. Det var ikke uvanlig at vi på 4 timer hadde 25 kilo hver. Bærene kokte vi til moltegrøt og la på tønner. Det var ¼ tønner og halvtønner. Oppkjøpere, hotell og andre kjøpere kom gjerne fremom gården for å hente tønnene med bær. Ellers hendte det at vi sendte bærtønnene med rutebilen. Etter hvert gikk vi over til plastbøtter, forteller Norveig.
Hun har lært videre sine kunnskaper om molteplukking først til datteren Ingvild, siden til svigersønnen og sist til barnebarna. – De er blitt dyktige plukkere, barnebarna mine. De plukker like godt som vante voksne. Nei, jeg kan ikke rose dem nok, sier hun med stolthet i stemmen. Det betyr mye for Norveig at gården drives videre av de neste generasjoner. – Det var farfaren min som kom hit fra Våga i Gudbrandsdalen. Det er fint å se at de unge får til det de har lyst å utvikle ved gården.
Norveig ser med kjennerblikk på myrene. – Det blir spredte forekomster i år, men det blir bær. Jeg har tro for at det blir bær på fjellet.

Laks og røye

Til gården hører det med retten til å fiske med laksenot. – Jeg har driftet nota sammen med faren min til han gikk bort i 1978. Vi har hatt fangst på opptil 32 lakser på et sjøvær. Nå får vi ikke sette ut nota før 15. juli. Før var det første juni. Den største laksen vi har tatt var 15 kilo, men det er sjeldent at såpass stor laks går inn i så liten fjord som Buksnesfjorden er. Far min var en mester til å røyke laks, så vi hadde ikke problemer med å få solgt et slikt kvalitetsprodukt. Den beste fisken er 4-5 kilo, forteller hun.

Det er flere vann som tilhører gården. – I Skavdalsvannet oppå fjellet har vi fisket opp 29 000 røyer, ler Norveig som selv har hatt stor interesse og glede av å drive med fiske.

Bærmarkene nå

Norveig ser at de høster mindre av myrene nå enn i glansperioden. – Det er dårligere forhold og vi går mer etter mindre fangster. Før greide vi ikke plukke unna, vi plukket nærmest margen av oss for å greie å høste bærmarkene. Nå har vi laget vei innover i dalen. Det hjelper meg som har ulike somatiske plager. Jeg får hjelp til å bære bærbørene ned fra marka, og blir bilt til å fra.
De siste årene har Norveig plukket rundt 80 kilo molte. – Det er en glede å plukke molter, og det er de nydeligste bærene som fins å spise, legger hun til. Nå til dags blir bærfangsten brukt som dessert i serveringen på Andøya Frilufssenter.