• Photo: Norsk Jernbanemuseums samling (Opphavsrett)
  • (Opphavsrett)

Bergensbana som nasjonalt symbol

Bergensbana som nasjonalt symbol går attende til marknadsføringa av Noreg i utlandet. NSB oppretta Rundreisekontor i London, Berlin og New York i 1889.

Det nye, sjølvstendige landet

NSB var det fyrste firmaet som byrja å selja Noreg til utlendingar i ei tid då skiturismen var i si spede byrjing. Landet hadde funne att seg sjølv etter unionsoppløysinga og freista skape seg ein ny og moderne identitet ved å gripa til ski og stavar. Skiløping som sport og som rein glede, samt nok fritid til både kvile og oppleving, var moderne fenomen. Skisporten fekk ei kraftig modernisering og polfararane var både den unge nasjonen sine heltar og eit bilete på den sterke mannen som sloss og vann kampen mot snø, kulde og øydemark. Både polekspedisjonar og banebygging over høgfjellet vart til teikn på ein nasjon som var i stand til å samla seg om store oppgåver som ekspansjon, frigjering og eigenutvikling.

Det nasjonale uttrykket

Det nasjonale kjem fyrst og fremst til syne som ei gjennomgåande utforming av bygningar, inventar og trykt materiale, og sjølvsagt dei vakre stasjonane i nasjonalromantisk stil. Eit godt døme på dette er reklamemateriell som plakatar og brosjyrar, rutetabellar og postkort. Bergensbana er den fyrste og var lenge den einaste strekninga med eit «konsept», og reklamemateriellet retta seg både til nordmenn og til rike utlendingar, då serleg engelskmenn. Reklamemateriell for Bergensbana vart trykt på engelsk, tysk, fransk og russisk.
 

Share to